mandag 12. desember 2011

Anya Ulinich : Petropolis - 372 sider


Et løft for lesegleden
Helt siden denne boka kom på norsk i 2009 har jeg hatt lyst til å lese den, men altfor mange andre bøker har gått foran. Men nå, like før jeg skal ta en velfortjent sommerferie kastet jeg meg over den og under ett døgn etter at boka var åpnet var den ferdiglest.  Den har alt jeg liker og alt som behøves for at en bok skal være perfekt!

Punkt 1: Hovedpersonen er russisk jøde med en far som er mørkhudet. Altså blir Sasja Goldberg en raritet.
Punkt 2: Sasja bor i Sibir, i den lille byen Asbest 2 og hun bor sammen med sin veldig rare bibliotekarmor.
Punkt 3: Sasja forelsker seg i en alkoholisert 18 åring som lurer henne til å ta dobbelt  opp med p-piller, for det finnes ikke informasjon om hvordan akkurat disse pillene skal brukes.
Punkt 4: Så skal det reises, og det skal treffes masse underlige og noen vidunderlige mennesker, og Sasja må prøves og hun må testes og noen ganger ripper hun grovt, og andre ganger hopper hun himmelhøyt.
Punkt 5: Historien er så god at jeg egentlig kunne tatt et sitat på hver side, men jeg nøyer meg med dette som tegnelæreren sa til Sasja:

"Kan en bjørn sykle enhjuling, kan du tegne perspektiv!"


Katarina Mazetti : Gutten i graven ved siden av - 151 sider

 
 
Ny favoritt som oser av erotikk!!!

Oj, hvor jeg koste meg mens jeg leste Gutten i graven ved siden av. Og tusen takk til Ingalill som mente at jeg absolutt burde lese boka selv om jeg har sett filmen.

Jeg vet at jeg nylig har skrevet om boka som hadde alt, og slike uttrykk kan jo bli litt slitt, men altså, denne boka har også alt, og enda litt til. Jeg elsker denne historien og jeg elsker måten den blir fortalt på. 
Hovedpersonene er biblitekar og bonde, og selv om de kommer fra to forskjellige sfærer, så klirrer eggstokkene til bibliotekaren skikkelig når hun er i nærheten av den staute bonden. 

Men bibliotekaren har hatt sex før, med den ganske så kjedelige Ørjan:

"Livet vårt i dobbeltsengen var ørlite problematisk, og det pleide vi å tilskrive min sensuelt sett fattigslige barndom. Ørjan maste i vei med forspill som aldri varte mindre enn en halvtime og jeg var tørr som sandpapir, det var så det knaste mellom oss."

Helt ulikt opplevelsen hun og bonden har når de først braker sammen:

"Den fjerde gangen vi gled inn i hverandre hadde jeg tid til å kjenne at hun klemte om den inni seg. Hun hadde muskler der nede som en gammel seterbudeie har det i nevene. Det sa jeg til henne. Hun kned nesa mot min. - Tror du jeg kan lære meg å håndmelke også, mumlet hun."


Bonden og bibliotekaren deler fortellerstemmen mellom seg i korte kapitler. Har du ikke lest den så har du virkelig noe å glede deg til!

Denne anmeldelsen ble først publisert på Solgunn sin blogg.


Anne Grete Hollup : Engel, 240 sider

 
De siste ukene før jeg kunne gå på ferie drev jeg med hyllerydding på biblioteket. Den som har ryddet skikkelig i bibliotekhyller vet at det alltid dukker opp noe spennende, noe du aldri har sett før, selv om du har arbeidet på bibliotek i mange år. I år oppdaget jeg Engel av Anne Grete Hollup.

Vivi er tretten år og bor i Oslo. Hun har en lillebror og foreldre som elsker henne og som hun elsker. Og så har hun vondt i kneet. Vivi er hypokonder, en skikkelig ille sådan. Hun har ringt til sykehuset og forhørt seg om hva det kan være. Men de sykdommene hun mener hun lider av - er for spesielle, det er liksom en av fjorten millioner som får akkurat den sykdommen, og da helst bare hvis man er blitt bitt av en ku i en ørken på Svalbard. Så alle ler av Vivi og Vivi ler av seg selv.

Hun får en influensa som ikke vil gå over, og hun orker ikke å gjøre så mye som før. Moren legger merke til at Vivi har mistet mange kilo og legekontoret får besøk. Vivi kjenner klumpen i magen bli ubegripelig stor når legen ikke ler av henne, men tar henne alvorlig, og i tillegg er bekymret. Bekymret over klumpen i kneet hennes og bekymret over hva han hører i lungene hennes.

Dette er starten på en tung og vanskelig reise for Vivi og familien. Anne Grete Hollup skriver sterkt, vart og gripende om hvordan det er å få en alvorlig diagnose som ungt menneske, og hvordan det er å være foreldre og søsken i en slik situasjon.

Jeg hadde ikke hørt om Anne Grete Hollup før jeg tilfeldigvis tok boka ut av hylla, men etter litt googling fikk jeg greie på at hun har skrevet mange bøker, og blant annet fått kritikerprisen for denne boka i 2000.

Jeg skal bruke boka i høst under bokpresentasjoner i forbindelse med prosjekt til fordypning på Alta vgs.  
 
Denne anmeldelsen ble først publisert på Solgunn sin blogg.

Helena Sigander : Hemmeligheter kan være farlige, lettlest

 
Spennende lettlest bok

Titti og Johan bor i skogen. De bor langt fra andre mennesker og plutselig en dag lurer de på om de kan stole på hverandre. Titti ble kjent med Johan da han satt i fengsel, og selv om hun elsker ham kjenner hun at det kan være vanskelig å tro på alt han sier. Og Johan på sin side lurer på hvorfor det går spor til kjellerdøra deres. Har Titti en annen mann?

Denne boka kommer jeg til å anbefale til de som ønsker lettlest og spennende lesning. Veldig bra!

Jon Ewo - Kjip Skrens

 
Perfekt for skruglade gutter!

Jon Ewo skrev boka Kriss Kross i 1995. I 2006 kom Kjip skrens ut, og det er en remix av Kriss Kross. Forfatteren har beholdt historien, men forandret på setningene. Jeg syns at resultatet har blitt veldig bra, og dette er en bok som vil fungere veldig bra for de guttene som ikke vil lese en bok, men som MÅ! Som bibliotekar på videregående skole møter jeg slike gutter hver dag. Det er de som faktisk ikke skjønner hvorfor de må lese bøker - for det er så mye annet som er mye mer spennende!

Denne boka handler om Kriss som bor sammen med faren og Mikkel, storebroren. Mikkel har en Harley og selvfølgelig syns Kriss at han har den tøffeste broren av alle. Også faren er ganske stolt av guttene sine, men så skjer det en ulykke. Noe er forandret inne i  Kriss, og det er Mikkel som sitter med nøkkelen til hvordan Kriss kan vokse på situasjonen.  

Perfekt ungdomsbok med andre ord. Litt spenning, litt selvutvikling og ingen moralpreken!
 
Denne anmeldelsen finner du også på Solgunn sin blogg.

Alice Hoffman : Lysnatt



Gamle heltinner

Lysnatt er en av de tidlige bøkene til Alice Hoffman, og derfor er den også veldig god! Jeg har lest alle bøkene hennes, og mener helt oppriktig at bøkene hennes er bedre jo tidligere i forfatterskapet de er skrevet.
Denne gangen handler det hovedsaklig om to familier og en enslig mann. Hele romanen foregår på øya Martha´s Vinyard i New England.

Romanen handler masse om angst, panikkangst og agorafobi - veldig godt beskrevet, både hvordan det føles å ha angst, og hvordan man kan arbeide seg ut av det. Og så handler det om å bli betatt av naboer, det handler om å tro på rykter, og så handler det om drømmer.

God bok!

Denne anmeldelsen finnes også på Solgunn sin blogg