Bokanmeldelse : The Da Vinci Code : Dan Brown

The Da Vinci Code

By Dan Brown

The Da Vinci Code is a mystery-detective book written by Dan Brown and released in 2003.

The Da Vinci code is a book about mainly 2 people. One of them is Robert Langdon; the other one is named Sophie Neveu. What this book is about is finding out who and why someone would kill Jaques Sauniere, which is Sophie’s grandfather. During this search for truth Langdon and Neveu find out that Sophie’s grandfather is a part of a cult called the priory of the sion. This cult’s job is guarding the treasure that the knight Templars found several thousand years ago which can force the whole catholic Christianity on its knees. The treasure itself was documents proving that the teachings of the Catholic Church were just made up nonsense. The documents were the proof of that Jesus; the savior, was nothing more than a human being.  

During this journey both Sophie and Langdon find out things about Christianity that almost no man has ever heard of.

This book is written in a very special manner. It is made so that you wonder what mysteries both Sophie and Langdon will have to solve next. You look forward to the next piece of the puzzle that is put together by Sophie’s grandfather and the remaining part of his cult. What dangers lay around the next corner? What will they have to do to get closer to the answer of Jesus’s mortality? I myself find this book very entertaining as it keeps you posted on mostly everything that the main characters has experienced, as an example, the narrator of this story tells you everything that happened several thousand years ago with such convincement that you would believe everything he said. He also tells you about Langdon and Neveu’s past in a manner that makes you wonder what happened, or that you plainly just find it funny. The humor in this book isn’t really outstanding, though that’s not really what the book is about, it has a few good spots, but there are few of those.

The book overall is well written. The character development is amazing, both Sophie and Robert changes dramatically during this story. You want to know more each time you turn the page. It is simply an amazing book. I’d recommend it to all teen and adults; it is a real mind twister of a book. But it is worth the loss of brain cells you use on scratching your head trying to find out what happens next.

Martin B. Agledahl

Nick Hornby : Juliet, Naded : Aschehoug, 298 sider

God underholdning

Publisert i Altaposten 29. oktober2010, og på solgunnsin.blogspot.com
Jeg trodde egentlig jeg var ferdig med Nick Hornby etter at jeg leste den syvende boka hans, Slam, som ble utgitt i 2008. Slam var uengasjerende, og selv om jeg likte High Fidelity og Gutter er gutter, begge filmatisert med berømte skuespillere, så kan en middels dårlig bok ødelegge ganske mye.

Men plutselig en dag satt jeg med denne boka i hånda, og før jeg visste ordet av det var boka lest og fordøyd, og ja, jeg var fornøyd.
Annie og Duncan bor i en kjedelig liten by på østkysten av England. De har aldri vært forelsket i hverandre men vært sammen fordi det har vært så praktisk. Duncan har en altoverskyggende lidenskap, nemlig musikeren Tucker Crowe. Crowe hadde relativt stor suksess på åttitallet, men et eller annet skjedde under en konsert han holdt i 1984, for Crowe forsvant og har ikke vært sett siden. For Duncan og hans likesinnede, de såkalte crowlogistene har forsvinningen og musikken vært tolket og diskutert i over tjue år. Romanen starter med at Annie og Duncan har reist fra England til Minneapolis fordi Duncan vil ha et fotografi fra puben der helten sist ble sett.
Annie er drittlei hele manien til Duncan. I løpet av ferien i USA innser hun at hun har kastet bort 15 år av livet sitt på en middelmådig dust som hun ikke lenger liker. Annie utfordrer Duncan på hans kunnskap og meninger om Crowe og hun skriver et engasjert innlegg på hjemmesiden til crowlogistene, en side som Duncan er redaktør for. Hun gjør det slutt med Duncan og gleder seg over å endelig være kvitt både Duncan og manien hans. Men plutselig en dag får Annie en e-post fra selveste Tucker Crowe, det første livstegnet fra mannen på over tjue år, og de utvikler et e-postvennskap som etter hvert får en mulighet til å vokse seg til noe mer.
Hornby har i sine tidligere romaner hatt fokus på menn med en altoppslukende interesse. I Juliet, Naked fortsetter han i samme form, men det er likevel en modnere og mer reflektert tone enn tidligere. I begynnelsen av boka er fokuset på Duncan og hans besettelse, men etter hvert dreies historien mer over til Annie.

Hornby viser stor treffsikkerhet i beskrivelsene av hverdagens trivialiteter. I tillegg er replikkene morsomme. For eksempel når en av ekskonene til Crowe forteller om sitt nye og flotte liv og Crowe tenker at hun ”veiver med usikkerheten sin som et balltre”. Eller i beskrivelsen av et hjerteinfarkt som ”en uheldig medisinsk tildragelse”. Og selv om jeg er bibliotekar og syns at omtalene av oss ofte er stereotypiske liker jeg kommentarer som dette: ”Hva var vitsen med å forelske seg i en rockemusiker hvis hun ville at han skulle oppføre seg som en bibliotekar?"
Dette er nok ikke en bok jeg vil huske i årevis, men jeg koste meg i hvert fall stort mens jeg leste!
Lagt inn av Solgunn