Lydbok? Fungerer det?

Anmeldelse av Stormfulle høyder på lydbok, av Emily Brontë (1847)

Stormfulle høyder er en viktoriansk klassiker, skrevet for 164 år siden. Den handler om mr. Lockwood som kommer som ny leietaker av Thrusscross Grange, og får møte den mystiske eieren Heathcliff som bor på Wuthering Heights. Heathcliff er meget uforskammet, så Lockwood ber hushjelpen Nelly Dean fortelle grunnen til denne oppførselen. Og gjett om Nelly Dean kan fortelle! Fortellingen handler om en sterk og til tider pervers kjærlighetshistorie mellom Heathcliff og Catherine Earnshaw, som absolutt ikke får det utfallet man håper og tror. Fortellingen er mørk, dyster, kvelende og fortvilende om livet på landsbygda, datidens regler og klasseskillet mellom fattig og rik.

Jeg valgte å låne en lydbok da jeg skulle kjøre bil i 45 mil helt alene. Dette førte til en helt fantastisk kjøreopplevelse, og milene bare forsvant bak meg. Til og med da folk ringte for å holde meg med selskap, måtte jeg bare legge på - det var altfor spennende! Boka er dramatisk, velskrevet og bra lest. Jeg trodde i utgangspunktet at dette var en romantisk historie, klisjéfylt og pompøs, men ble virkelig overrasket da jeg forsto dybden i de perverse, mørke sinnene boka skildrer. Skildringene er detaljrike og man får sympati med de stakkars menneskene som er ofre for livets brutaliteter, samtidig som man ikke kan forstå enkelte menneskers ondskap. Fortellingen rystet meg til tider og gjorde meg bare enda mer fascinert av viktorianske romaner.

Jeg vil anbefale lydbok og viktorianske romaner! Lydbøker er genialt, du kan både rydde, vaske, tegne, male, lage middag, strikke, kjøre bil eller hva du måtte ønske, mens du samtidig får med deg en veldrevet historie. Denne boka tok nesten ti timer å lytte til, men hva gjør vel det når man kan gjøre flere ting samtidig? Hør heller på lydbok enn å se på tv er min oppfordring til deg. Genialt!

God lydbok!

Tanja Elina Lund-Lyngmo

 Finnes lydboken på biblioteket? Se her

En klassisk fortelling om syke sinn

Anmeldelse av Den trettende fortellingen, av Diane Setterfield (2007)

Den trettende fortellingen handler om Margaret Lea som blir oppsøkt av den mystiske og sagnomsuste forfatterinnen Vida Winter, som alltid har diktet opp fantastiske og usannsynlige historier rundt sitt eget liv. Winter vil at Margaret skal skrive hennes biografi, og denne gangen lover hun å fortelle sannheten før hun dør. Sannheten skal vise seg å avsløre uhyggelige tvillinger, mord, brann, uforløst kjærlighet, sjalusi, tragiske skjebner og få konsekvenser for Margarets liv.

Boka er en hyllest til 1800-tallets viktorianske romaner, og som en håpløs romantiker elsker jeg denne sjangeren. Å bli tatt med tilbake til det gamle England, og i tillegg bli presentert for spøkelser og syke sinn, er høyst fascinerende. Diane Setterfield er inspirert av både Stormfulle høyder og Jane Eyre, og på mesterlig vis sår hun små frø som hun overraskende nok får høstet før boka er slutt. Stemningen i boka er mørk og dyster, og hele tiden ligger det noe under overflaten og lurer som gjør at man bare må lese videre. Boka er som en kriminalhistorie, samtidig som den inneholder en fortelling som får meg til å reflektere over bøkers magiske krefter og hvordan man kan skildre så mange skjebner på så mesterlig vis.

Boka var drivende spennende, og har inspirert meg til et dypdykk i viktorianske klassikere. Den er ikke moderne eller nyskapende, men en underholdende velskrevet historie som jeg vil huske lenge.

God bok!

Tanja Elina Lund-Lyngmo

Er boka på biblioteket? Se her