Leseglede og forfatterangst.

Anmeldelse av Afrodites basseng, av Gert Nygårdshaug

Vi er i fremtiden, noe har skjedd med menneskeheten, men vi vet ikke hva. I verden utspiller to parallelle historier seg – hører disse to sammen? Vi møter Jonar og hans sønn Erlan i en skog i Norge. Det er tryggest her, hvor de kun har kontakt med omverden gjennom flygeren Mino og den kåte budeia fra nabogården. En dag får Jonar en kiste i gave fra en gammel prest, og i denne kisten skjuler det seg ufattelige skatter som skal få fatale følger for historien videre. I mens følger vi Oona, en kvinne på flukt gjennom Sahara, fra noe grusomt til noe ukjent. Er denne historien drøm eller virkelighet?

Denne boka er et fyrverkeri av fantasi om hvordan verden en dag kanskje kan gå under. Vi vet ikke helt hvilket årstall vi er i, men vi er i en ikke så altfor fjern fremtid. Forfatteren selv er en liten luring, der han legger inn sine egne avbrudd i teksten med avhandlinger om sitt liv og levnet, eller er det egentlig forfatteren dette skjer med? Spørsmålene er mange, men på magisk vis blir de rullet opp og løst utover historien. Denne boka inneholder mange tanker om religion, filosofi, jordens begynnelse og slutt og hvordan verden kanskje ser ut om noen år. Jeg ble slukt med i alle historiene, og selv om teoriene som blir presentert i boka kan virke ganske dryge, så hvorfor ikke? Forfatteren skriver på en spennende, mange ganger gjentagende måte med et fargerikt språk uten for mye punktum. Teksten glir lett og jeg blir så glad i personene i boka, til og med de vi bare møter i noen få sider.

Det eneste negative jeg har å si om Afrodites basseng er nettopp avsnittene til forfatteren, innrammet i smiletegn, som på meg virket mest forstyrrende. Hans frustrasjon over manglende skriveevne og glede ble for mye informasjon for meg. Til slutt valgte jeg å hoppe over disse og lese de etter at jeg var ferdig med boka – og ja da, jeg fikk meg en god overraskelse.

Denne boka vil jeg på det varmeste anbefale de som tror på skjebnen, tror på mer mellom himmel og jord enn vi ser, tror at kanskje kvinnerollen har hatt en større rolle i menneskehetens historie enn noen vil innrømme, liker en god historie med filosoferinger, og som gjerne vil lese en bok man kan tenke litt over.

God bok!

Tanja Elina Lund-Lyngmo

Her kan du se om boka er på hylla i biblioteket.

Lyrikk-kveld på Alta bibliotek



En strålende fornøyd forfatter, Ismet Januzaj







Tirsdag 15. februar ble det arrangert lyrikk-kveld på Alta bibliotek. Arrangementet var en gave fra Alta videregående skole i forbindelse med åpningen av de nye biblioteklokalene våren 2010. Gaven skulle være en kveld hvor skolen skulle bidra med diktlesning, en forfatter, musikk og mat, - og slik ble det!

Forfatteren var Ismet Januzaj, han leste dikt fra diktsamlingen sin, Smilets rygg. Januzaj har vært tilknyttet Alta videregående skole det siste halve året i forbindelse med Forfattersentrums prosjekt "Forfatter og skole". Han har vært på skolen fem ganger og besøkt ti klasser, over 200 elever har hørt Januzaj fortelle om sitt forfatterskap.

Morten Larsen og Emil Kollstrøm fremfører dikt av Steinar Opstad

Morten Larsen fra vg 3, Musikk, dans og drama, åpnet kvelden med gitarspill. Siden fremførte han og hans medelev, Emil Kollstrøm, dikt av Steinar Optad. Lise Mari Heitmann, (Design- og håndverk, vg1) leste to egenproduserte dikt. Fra samme klasse stilte Siri R. Hansen opp og viste frem og fortalte om sin måte å uttrykke seg på, hun lager tegneserier. Skolens utvekslingselev fra Italia, Francesco Pogliano, leste dikt på italiensk, og Januzaj leste et dikt på sitt morsmål, albansk.





Elever fra Restaurant- og matfag hadde laget flotte og spennende kanapeer som smakte godt mellom bokhyller, musikk og diktere.

Musikkelever (vg1) sto for en vakker avslutning på kvelden med sangen "Gje meg handa di, ven", sunget av Synnøve Gustavsen Ovrid, Tore Iversen spilte gitar.






 

Francesco Pogliano leser dikt på italiensk

 





Blant publikum var det mange elever

 


Siri R. Hansen med utdrag fra sine tegneserier







Skrevet av Bente M. Kristensen og Frøydis Totland

Maren Uthaug besøker Alta videregående med boken "Det er gøy å være same"

Fredag 4. februar kommer forfatteren av boka "Det er gøy å være same", Maren Uthaug, til skolen. I anledning Samefolkets dag 6. februar, får alle elever som har samisk møte henne på skolebiblioteket.

Maren Uthaug har skrevet og tegnet en samisk satirebok. Den er utgitt både på norsk og samisk. Forfatteren er bosatt  i København, men er vokst opp i Kautokeino. Boken har mye alvor og mye humor, men krever en god porsjon selvironi. Hør hva Maren Uthaug selv sier om boken til NRK i oktober 2010.  Les også Marens blogg.

Skrevet av Frøydis Totland

Arne Garvang : Ingen kjenner dagen før solen går ned - Lettlest

Denne bloggposten er en litt forandret versjon fra den som er på Solgunn sin blogg.

Tja....

Dette er en lettlest bok for voksne. 72 sider, og enkelte har bare bilde. Det handler om Kari som er arbeidsledig arkitekt. Hun kjeder seg veldig. En formiddag går hun inn på en typisk brun kafe. Der blir hun vitne til flere episoder. Det er forsøk på salg av hasj, det er typisk utagering og det er Kari som går imellom og redder både ansikter og inventar. Så får Kari et tilbud. Hun har vist seg snartenkt og passer godt til et oppdrag som kan gi henne masse penger.

Boka fanget meg ikke, det ble tamt og kjedelig.

I et vedlegg bak i boka ligger en CD, og det er lydboka! Det er forfatteren selv som leser, jeg hørte ikke på det, så jeg vet ikke hvordan det høres ut.
Liv Andrea Mosdø er illustratør

Uteliggernes sang - Dokumentarfilm fra Oslo, 58 minutter

Finn frem tørkepapiret!
I denne dokumentarfilmen som er tatt opp midt i Oslo møter vi tre rusavhengige som bor på gata. Charlie bor alene, Clas og Kent bor sammen. De er avhengig av heroin, tar overdoser og er vindskjev så det holder.

=Oslo skal lage en cdplate, og de vil at Charlie, Clas og Kent skal bidra, og det gjør gutta. Charlie er utrolig flink å synge, og både teksten og melodien biter seg fast. Clas og Kent er ikke så heldige, selv om de også er dyktige, men det er noe med at det er vanskelig å vise hva man kan når man må sette 5 skudd om dagen, og det siste 5 minutter før man skal opptre. Det mest rørende øyeblikket er når mammaen og storesøsteren til Clas kommer. De har ikke sett gutten på 5 år, og når jeg så gjensynsøyeblikket var det som om tårene aldri skulle slutte å trille. Tenk å være en mor eller storesøster og leve med en slik uttrygghet, og så møtes etter 5 år.

Det var en sterk film!

Dette var en helt ubearbeidet versjon av denne bloggposten som finnes på Solgunn sin blogg.

Vil du låne den, kan du sjekke HER for å se om filmen er ledig.

Anna Jansson : I stormen skal du dø : Lettlest forlag, 119 sider

Stor overraskelse!

Anna Jansson er en svensk forfatter, som med sin første lettleste bok virkerlig imponerer. Det er Børge og Gunn det handler om. De bor på Gotland og har to voksne barn som ikke bor hjemme. Børge er gjerrig, veldig gjerrig, og det er ikke bare det økonomiske han sparer på. Gunn kan ikke huske sist hun kjøpte seg klær, hun syr om arvegods eller annet gammelt når hun trenger klær. Gunn har lyst til å invitere naboene på fest, men Børge vil ikke, det er for dyrt. Så foreslår Gunn at de kan leie ut hytta. Pengene de tjener på det kan gi dem ekstra grunker i kassa.
Børge og den vakre kvinnen som leier hytta blir gode venner, så gode venner at Gunn blir livredd for å miste mannen sin. Og så får Børge en hemmelighet, og Gunn tror hun vet hva den er, men gjør hun nå egentlig det?

Setningene er korte, språket er enkelt, og boka er god! Dette er en krimbok rett og slett, og selv om jeg hadde forstått hva som var hemmeligheten til Børge lenge før det ble avslørt, så var det en spenning og en nerve gjennom hele fortellingen.

Merksnodighet:
- På side 102 har Børge skiftet navn til Bengt. Slurv fra forlaget sin side.

Denne bloggposten har vært publisert på Solgunn sin blogg.

Falskmyntnerne i Sachsenhausen - DVD : 1 time og 33 minutt

Denne bloggposten er en delvis bearbeidet versjon av denne som ligger på Solgunn sin blogg.

Drama fra konsentrasjonsleir

Salomon Sorowitch var en russisk jøde som tjente store penger som falskmyntner i Berlin på 1930 - tallet. Da andre verdenskrig brøt ut ble Sorowithch arrestert og ført til Auschwith. Der klarer han seg noen år fordi han er så flink å tegne og male. I 1942 blir han hentet til Saschenshausen, han må hjelpe nazistene med å produsere falske pund og dollar.

Det er en sterk film, med gode personskildringer og ingen karikerte personligheter, selv om den ene nazisten var frykelig ond.

Filmen fikk Oscar for beste utenlanske film i 2008.

HER kan du sjekke om den er ledig.