Jeg har en drøm om å reise til Istanbul og derfor leter jeg etter bøker som handler om byen. Da jeg tilfeldigvis kom over denne til en billig penge på Aschehougs bakgårdssalg kjøpte vi den til biblioteket med en gang.
Romanen starter med at Zeliha, en vakker nitten år gammel kvinne fra Istanbul, er på tur til legen for å få tatt en abort. Det klarer hun ikke å gjennomføre, og tyve år etterpå begynner selve fortellingen som utspilles både i Istanbul og i USA.
To vakre unge kvinner, fire middelaldrende tanter, noen utydelige menn, to bestemødre og en oldemor- nå har jeg nevnt noen av de mange viktige personene.
Selv om jeg var veldig motivert for å lese boken, slet jeg meg igjennom de første hundre sidene. Jeg kjedet meg rett og slett, og lurte på hvorfor denne hadde fått så gode kritikker. Men så skjedde det som så ofte skjer; historien åpner seg, og alt det småkjedelige blir viktig ballast. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg, og da er den god!
1 kommentar:
Ja, var ikke den fin!? I begynnelsen syntes jeg den var litt i voldsomste laget, men jeg ble i grunnen vant til dette etter hvert. Dessuten har jeg lest noe om at muslimsk - eller for den saks skyld arabisk - fortellertradisjon er mye mer blomstrende enn vår vestlige mer nøkterne stil. Så det er noe med det ....
Legg inn en kommentar