Antoine de Saint-Exupéry: Den lille prinsen




Foto: Bente Myreng Kristensen

 

“Farvel, sa reven. – Nå skal du få høre min hemmelighet. Den er ganske enkel: En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.”

Den lille prinsen er en av verdens mest solgte bøker. Den er oversatt til over 180 språk. Selv om boka tilsynelatende er skrevet for barn, tar den opp mange temaer som angår voksne. Siden den kom ut har både store og små blitt glad i den, og i Frankrike regnes den for å være et moderne nasjonalepos.

Saint-Exupéry skrev Den lille prinsen i 1942 mens han bodde i New York. Han lagde selv illustrasjonene. Boka ble utgitt for første gang i 1943, på fransk og på engelsk.

Alta videregående skole har lånt en utstilling fra Det flerspråklige bibliotek. Den viser et utvalg av Den lille prinsen på 20 forskjellige språk i tillegg til at det følger med gjenstander og plakater med motiv fra boka, og den vil stå på biblioteket hele april 2012.

Bente Myreng Kristensen

Hugo Cabret av Brian Selznick

Dette er en flott fortelling som blir fortalt gjennom ord og tegninger av Selznick. Store deler av boken er fortalt med tegninger som forteller historien som en film.
Hugo er en foreldreløs gutt som bor på en jernbanestasjon. Han har lært av sin onkel hvordan alle klokkene på stasjonen skal holdes i orden og trekkes opp. Utenfor stasjonen har en gammel mann en bod hvor han selger små mekaniske leketøy.Hugo trenger små deler til sin hemmelighet Automanen, og stjeler fra boden for å reparere den. Han tror Automanen har en beskjed fra faren som omkom i en brann. En dag blir han tatt for stjelingen og må tømme lommene sine for leketøymannen. Den viktige notisboken faren har laget med tegninger av maskinen, Automannen, fanger mannens oppmerksomhet og han beholder den.
Hugo må jobbe med reperasjoner av leketøy og hjelpe til i leketøyboden fordi han har stjelt. Hos den gamle mannen er det en jente på Hugo sin alder som han blir kjent med. Sammen ruller de opp historien om filmskaperen Georges Méliès. Boken blir en hyllest til filmskaperen og film generelt.

Nå er også Hugos fortelling blitt film. Se trailer:

Tegningene i Hugo Cabret boken er så flotte at jeg bare må ta med denne fra YouTube også:

Jeg gleder meg til å se filmen og lese neste bok av Selznick som vi har i bestilling; "Himmelfallen" (2011).

Frøydis
(Alta vgs)

Rohinton Mistry: Balansekunst - 770 korte sider

La denne indiske boka forandre deg

Jeg er fascinert av indisk litteratur; den er humoristisk, oppriktig, full av visdomsord og filosofi, brutal, pervers, realistisk og eventyrpreget på samme tid. Denne boka er intet unntak.

Vi møter fire mennesker i Bombay der samfunnet tvinger de til å underkaste seg et politisk og sosialt system som er brutalt urettferdig.  Den fattige, snart blinde syersken Dina Dalal eier en leilighet som blir midtpunktet i romanen, hun er bitter, kald og alene i verden. De fattige skredderne fra den urørbare kasten, Darji den vise og omtenksomme og Omprakash den sinte, unge og kåte blir avhengige av den jobben de kan få hos Dina for å kunne overleve og en dag reise tilbake til landsbyen de kommer fra. Studenten Maneck flykter fra foreldrene på landsbygda og studentopprøret for å bo trygt og avhjelpe Dina økonomisk. Han er den som kommer best ut av livet materielt sett, men som faller gjennom på det menneskelige planet og må betale en høy pris. Gjennom disse personenes historie og skjebner får vi vite mer om Indias fortid; fra selvstendigheten fra britene i 1947 til unntakstilstanden i 1975.

Vi får et innblikk i kastesystemet i India som er fortvilende og uforståelig, vi møter tiggere uten kroppsdeler, en hårsamler som tar jobben sin litt for alvorlig og en tiggermester som fungerer som en både slem og snill hallik. Alle disse personene som står lavest i kastesystemet i India blir framstilt humoristisk og hjertevarmt, mens politikerne og maktpersonene kun blir skildret som de hyenene de er. På mange måter er handlingen vanskelig å beskrive med få ord, fordi den innbefatter skjebnen og livshistorien til så mange personer, boka må bare leses. Selv om man til tider blir kvalm av hvordan forfatteren skildrer livets brutaliteter, må man bare lese videre. Balansen mellom lykke og ulykke er hårfin, og jeg priser meg lykkelig over hvor heldig jeg er som er født nettopp i dette landet. Denne boka får deg til å tenke og bli takknemlig.

Tanja Elina Lund-Lyngmo

Forfatterbesøk februar 2012 på Alta vgs



Foto/Govven: Marit Anna Evanger

Rawdna Carita Eira
 9. februar

Se mer informasjon på skolens hjemmeside og Alta bibliotek

  

 Johan Theorin
 27. februar

Anya Ulinich : Petropolis - 372 sider

Et løft for lesegleden
Helt siden denne boka kom på norsk i 2009 har jeg hatt lyst til å lese den, men altfor mange andre bøker har gått foran. Men nå, like før jeg skal ta en velfortjent sommerferie kastet jeg meg over den og under ett døgn etter at boka var åpnet var den ferdiglest.  Den har alt jeg liker og alt som behøves for at en bok skal være perfekt!

Punkt 1: Hovedpersonen er russisk jøde med en far som er mørkhudet. Altså blir Sasja Goldberg en raritet.
Punkt 2: Sasja bor i Sibir, i den lille byen Asbest 2 og hun bor sammen med sin veldig rare bibliotekarmor.
Punkt 3: Sasja forelsker seg i en alkoholisert 18 åring som lurer henne til å ta dobbelt  opp med p-piller, for det finnes ikke informasjon om hvordan akkurat disse pillene skal brukes.
Punkt 4: Så skal det reises, og det skal treffes masse underlige og noen vidunderlige mennesker, og Sasja må prøves og hun må testes og noen ganger ripper hun grovt, og andre ganger hopper hun himmelhøyt.
Punkt 5: Historien er så god at jeg egentlig kunne tatt et sitat på hver side, men jeg nøyer meg med dette som tegnelæreren sa til Sasja:

"Kan en bjørn sykle enhjuling, kan du tegne perspektiv!"

Katarina Mazetti : Gutten i graven ved siden av - 151 sider

 

 

Ny favoritt som oser av erotikk!!!

Oj, hvor jeg koste meg mens jeg leste Gutten i graven ved siden av. Og tusen takk til Ingalill som mente at jeg absolutt burde lese boka selv om jeg har sett filmen.

Jeg vet at jeg nylig har skrevet om boka som hadde alt, og slike uttrykk kan jo bli litt slitt, men altså, denne boka har også alt, og enda litt til. Jeg elsker denne historien og jeg elsker måten den blir fortalt på. 

Hovedpersonene er biblitekar og bonde, og selv om de kommer fra to forskjellige sfærer, så klirrer eggstokkene til bibliotekaren skikkelig når hun er i nærheten av den staute bonden. 

Men bibliotekaren har hatt sex før, med den ganske så kjedelige Ørjan:

"Livet vårt i dobbeltsengen var ørlite problematisk, og det pleide vi å tilskrive min sensuelt sett fattigslige barndom. Ørjan maste i vei med forspill som aldri varte mindre enn en halvtime og jeg var tørr som sandpapir, det var så det knaste mellom oss."

Helt ulikt opplevelsen hun og bonden har når de først braker sammen:

"Den fjerde gangen vi gled inn i hverandre hadde jeg tid til å kjenne at hun klemte om den inni seg. Hun hadde muskler der nede som en gammel seterbudeie har det i nevene. Det sa jeg til henne. Hun kned nesa mot min. - Tror du jeg kan lære meg å håndmelke også, mumlet hun."


Bonden og bibliotekaren deler fortellerstemmen mellom seg i korte kapitler. Har du ikke lest den så har du virkelig noe å glede deg til!

Denne anmeldelsen ble først publisert på Solgunn sin blogg.

Anne Grete Hollup : Engel, 240 sider

 

De siste ukene før jeg kunne gå på ferie drev jeg med hyllerydding på biblioteket. Den som har ryddet skikkelig i bibliotekhyller vet at det alltid dukker opp noe spennende, noe du aldri har sett før, selv om du har arbeidet på bibliotek i mange år. I år oppdaget jeg Engel av Anne Grete Hollup.

Vivi er tretten år og bor i Oslo. Hun har en lillebror og foreldre som elsker henne og som hun elsker. Og så har hun vondt i kneet. Vivi er hypokonder, en skikkelig ille sådan. Hun har ringt til sykehuset og forhørt seg om hva det kan være. Men de sykdommene hun mener hun lider av - er for spesielle, det er liksom en av fjorten millioner som får akkurat den sykdommen, og da helst bare hvis man er blitt bitt av en ku i en ørken på Svalbard. Så alle ler av Vivi og Vivi ler av seg selv.

Hun får en influensa som ikke vil gå over, og hun orker ikke å gjøre så mye som før. Moren legger merke til at Vivi har mistet mange kilo og legekontoret får besøk. Vivi kjenner klumpen i magen bli ubegripelig stor når legen ikke ler av henne, men tar henne alvorlig, og i tillegg er bekymret. Bekymret over klumpen i kneet hennes og bekymret over hva han hører i lungene hennes.

Dette er starten på en tung og vanskelig reise for Vivi og familien. Anne Grete Hollup skriver sterkt, vart og gripende om hvordan det er å få en alvorlig diagnose som ungt menneske, og hvordan det er å være foreldre og søsken i en slik situasjon.

Jeg hadde ikke hørt om Anne Grete Hollup før jeg tilfeldigvis tok boka ut av hylla, men etter litt googling fikk jeg greie på at hun har skrevet mange bøker, og blant annet fått kritikerprisen for denne boka i 2000.

Jeg skal bruke boka i høst under bokpresentasjoner i forbindelse med prosjekt til fordypning på Alta vgs.  

 

Denne anmeldelsen ble først publisert på Solgunn sin blogg.