Anmeldelse av Uglies, av Scott Westerfield (2011)
Boka handler om Tally som ikke kan vente til 16-årsdagen sin – da vil hun få sin første plastiske operasjon, bli pen, vellykket og voksen. Hun får da flytte fra Styggby til Penby, gå på ville fester og endelig leve livet som pen – et vellykket liv. I ukene før operasjonen får hun tida til å gå ved å bedrive ulovlige triks samme med styggingjenta Shay, triks som kan komme til nytte senere uten at de vet om det enda. Shay vil ikke bli pen, hun vil se verden og rømme fra skjønnhetstyranniet, noe hun også gjør. Tally blir infiltrert i en verden av spionasje, der valget mellom det ekte og primitive mot det uekte og behagelige må tas. Hvorfor er alle de pene så velvillige og likegyldige? Valget hun tar får fatale følger for alle rundt henne, ikke minst for henne selv.
Denne boka, som er del av en trilogi, er et fint alternativ til vampyrbølgen som har herjet de siste årene. Vi er i fremtiden, det finnes ingen kriger, det er en egen fiktiv verden, mye hi-tech med høy fart og mye spenning. Jeg slukte denne første boka og den slutter brått, slik at jeg selvfølgelig må lese den neste boka også. Språket er enkelt, boka er lettlest, passer for alle og er en perfekt ungdomsbok med mange tanker om samfunnets skjønnhetskrav som også vi lever etter.
Uglies finnes også på biblioteket i en engelsk versjon.
God bok!
Tanja Elina Lund-Lyngmo
Er boken på biblioteket? Se
her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar