onsdag 25. mai 2011

Lydbok? Fungerer det?

Anmeldelse av Stormfulle høyder på lydbok, av Emily Brontë (1847)

Stormfulle høyder er en viktoriansk klassiker, skrevet for 164 år siden. Den handler om mr. Lockwood som kommer som ny leietaker av Thrusscross Grange, og får møte den mystiske eieren Heathcliff som bor på Wuthering Heights. Heathcliff er meget uforskammet, så Lockwood ber hushjelpen Nelly Dean fortelle grunnen til denne oppførselen. Og gjett om Nelly Dean kan fortelle! Fortellingen handler om en sterk og til tider pervers kjærlighetshistorie mellom Heathcliff og Catherine Earnshaw, som absolutt ikke får det utfallet man håper og tror. Fortellingen er mørk, dyster, kvelende og fortvilende om livet på landsbygda, datidens regler og klasseskillet mellom fattig og rik.

Jeg valgte å låne en lydbok da jeg skulle kjøre bil i 45 mil helt alene. Dette førte til en helt fantastisk kjøreopplevelse, og milene bare forsvant bak meg. Til og med da folk ringte for å holde meg med selskap, måtte jeg bare legge på - det var altfor spennende! Boka er dramatisk, velskrevet og bra lest. Jeg trodde i utgangspunktet at dette var en romantisk historie, klisjéfylt og pompøs, men ble virkelig overrasket da jeg forsto dybden i de perverse, mørke sinnene boka skildrer. Skildringene er detaljrike og man får sympati med de stakkars menneskene som er ofre for livets brutaliteter, samtidig som man ikke kan forstå enkelte menneskers ondskap. Fortellingen rystet meg til tider og gjorde meg bare enda mer fascinert av viktorianske romaner.

Jeg vil anbefale lydbok og viktorianske romaner! Lydbøker er genialt, du kan både rydde, vaske, tegne, male, lage middag, strikke, kjøre bil eller hva du måtte ønske, mens du samtidig får med deg en veldrevet historie. Denne boka tok nesten ti timer å lytte til, men hva gjør vel det når man kan gjøre flere ting samtidig? Hør heller på lydbok enn å se på tv er min oppfordring til deg. Genialt!

God lydbok!

Tanja Elina Lund-Lyngmo

 Finnes lydboken på biblioteket? Se her


2 kommentarer:

Elida sa...

Eg husker veldig godt når eg høyrte denne på lydbok. Min oppfatning av klassikere var Jane Austens bøker, og plutselig var eg eitrande sint på ein klassiker som ikkje hadde gjort meg noko. Eg vart ferdig til slutt, men det tok si tid før eg aksepterte Wuthering Heigts som ei god bok på sin måte. Virker som du hadde ein god opplevelse, og eg er heilt enig i at lydbok er ypperlig i mange sammenhenger og spesielt på lange bilturer:-)

Tanja Elina sa...

Oi, hvorfor ble du så eitrende sint? Ja, lydbøker er gøy, men jeg er for dårlig til å ta meg tid til å høre på det.....