Etter å ha lest den fantastiske "Shantaram" i påskeferien, fikk Merete Junker den utakknemlige oppgaven å "hoppe etter Wirkola" i min bokverden. Sidetall og bokstavstørrelse gjorde at det føltes som å lese en Leseløvebok etter å ha pløyd meg gjennom "Shantaram" sine 910 sider med så små bokstaver at jeg nesten trengte lupe...
Som tidligere nevnt liker jeg å følge hovedpersoner gjennom flere bøker. Jeg har et tilnærmet manisk forhold til å lese dem i rett rekkefølge selv om historiene er frittstående. Denne gangen gjorde jeg et unntak og leste Merete Junkers bok nummer to. "Tvillingen" er etterfølgeren til "Jenta med ballongen" som utkom i 2008. Av omtalen skjønte jeg at vi skulle bevege oss i kjente kretser, nemlig i en avgangsklasse ved medialinja på en videregående skole på Østlandet. Det interesserte et blasert krimhode...
Mette Minde er gjennomgangsfiguren i Junkers krimromaner. Mette er NRK-journalist med god teft for krimsaker. Hun er gift med en lege som sliter i sin legegjerning som følge av at han mista en pasient han mener å kunne ha berget. Han har et sterkt ønske om å flytte nordover i landet og få en ny start. Mette har et høyst privat ønske om å fullføre politiskolen som hun mangler ett studieår av. De er småbarnsforeldre til tvillinggutter på 8 år og livet preges av travle dager.
Krimhistorien starter fra første side der en jente fra medialinja på skolen sitter festet med handjern til en klassekamerat som først sikter på henne med pistol, før han skyter seg selv. Eller ble han drept? Jenta velger av ulike årsaker å ikke fortelle noen om hva hun har blitt utsatt for, og historien utarter seg fort. Hennes tvillingsøster, også hun elev ved medialinja, forsvinner plutselig fra hjemmet deres. En suspekt medialærer med sterk morsbinding har over tid samlet medieelever på familiens hytte på Luksefjell, og der gjøres det groteske funn. Gutten som skjøt seg har en forhistorie som får betydning for saken. Mette Minde slipper ikke tak i saken og blir ført ut på risikable oppdrag. Hun er fryktløs og nærmest en "superwoman" i sin måte å oppsøke farer på.
Jeg liker å bli kjent med nye steder gjennom litteraturen, men til tider syns jeg at Merete Junkers stedsbeskrivelser blir så spesifikke at jeg føler det forstyrrer selve historien. I starten var jeg ikke sikker på om nøyaktigheten var av betydning for å henge med i selve plotet, og jeg konsentrerte meg veldig om detaljene. For dere som er kjent i Porsgrunn/Skien, vil kanskje mengden opplysninger være mer givende.
En liten digresjon - Mettes legemann søker jobber i Nord-Norge, og blir innkalt til intervju på SYKEHUSET i Alta. En faktafeil, en fremtidsvisjon, eller en opplagt sak for forfatteren av hvordan det "må" være i Finnmarks største by...?
Du kan se her om boka er ledig.
Bokhilsen fra Siri Andreassen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar