“De bombet det sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer side. 80 skadde, 20 drep, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle! “ (SMS sendt fra Palestina av Mads Gilbert, januar 2009)
Denne sms’en gikk som en farsott over landegrenser og kom også til min mobil en januardag i 2009.
Det er nå over to år siden vi fulgte legene Gilbert og Fosses rapporter fra slagmarkene i Gaza under Israels bombing i januar 2009. Vestlige journalister ble nektet adgang til Gaza, og disse to legene maktet å gi daglige rapporter til vesten samtidig som de tok seg av alvorlige krigsskadde palestinere ved Shifasykehuset i Gaza. Denne boka er en øyenvitneskildring som kom ut forholdsvis kort tid etter endt oppdrag i Gaza. Engasjementet i Norge steg etter hvert som rapportene fra Palestina kom til oss via TV og radio.
Jeg hadde en tanke om å lese deres bok da den kom ut. Jeg var oppskaket over det media hadde formidlet om forholdene for palestinerne i denne perioden. Dessverre druknet den tanken i andre bøker og gjøremål. Nå har det nettopp vært premiere på Knut Erik Jensens dokumentar om Mads Gilbert, “Det akutte menneske”. Etter å ha sett filmen, kom jeg til å tenke på denne boka igjen. Jeg ønsker å skjønne mer av situasjonen, konflikten og bakgrunnen for det betente forholdet mellom Palestina og Israel.
Boka er delt opp slik at de to legene har skrevet hver sine kapitler. Mads Gilbert er professor i anestesi mens Erik Fosse er spesialist i hjerte/kar-kirurgi. De fikk derfor ulike opplevelser gjennom deres periode i Palestina. Kapitlene er grundig illustrert med fotografier. Noen bilder er groteske og til å bli uvel av. De viser skadeomfang og følger legene tett på i improviserte akuttmottak og operasjonsaler. Andre bilder viser rørende øyeblikk og godt samhold mellom leger fra mange verdenshjørner i en helt ekstrem arbeidsdag.
For meg er det vanskelig å lese boka nøytralt, selv om jeg forsøker å ha et kritisk blikk på fortellingene. Legene er palestinavenner og har helt klart tatt standpunkt i konflikten. Jeg kan ikke unngå å dele deres sterke sympati med den palestinske sivilbefolkningen som blir ofre i en særdeles kompleks konflikt. “Unger som spiller ball på en lekeplass skal ikke være bombemål i en krig”. Legene tar utgangspunkt i egne opplevelser i denne perioden, og gjør ikke forsøk på å fremstille situasjonen på vegne av begge parter. Slik må fortellingene også forstås.
Jeg vil anbefale alle å lese denne boka for å få nærmere innsyn i hvor nådeløs krigshandlinger kan være mot den sivile delen av befolkninga i et krigsområde.
Bokhilsen fra Siri Andreassen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar